Intensjon

Marianne Haraldsen malerier

Min intensjon

 

Gjennom bildene mine ønsker jeg å skape ulike stemninger ofte med natur- og naturopplevelser som tema. Uttrykket er abstrakt basert på organiske former. Jeg jobber intuitivt og er opptatt av farger og fargekombinasjoner og dybden som oppstår i møtet mellom lyse og mørke fargeklanger. Malingslag flyter over hverandre og skaper romlige kvaliteter, noen ganger med små nyanseforskjeller i fargene. De tynne lagene er gjennomskinnelige i seg selv, men samlet oppstår en dybde. Jeg ønsker å skape en dybde av noe som både er gjennomskinnelig og ugjennomtrengelig. Det betyr at jeg er opptatt av motsetninger og kontraster i det jeg ser rundt meg i naturen, men også i mennesket og i livet generelt. Det kan være kontraster mellom det tunge og det lette, det lyse og det mørke, det røffe og det sarte, det myke og det harde, det vakre og det ”stygge”, det kalde og det varme. Syntesen av motsetninger som vi alle bærer i oss, synes jeg er interessant å observere og ta inn, og disse motsetningene kan ofte reflekteres i bildene mine.

Når noe tetter seg til, tar jeg vitenskapelige saftprøver for å hente fram luften i fargen.

 

I tillegg til fokus på balanse mellom den intuitive flyten og den styrte prosess, balanse mellom kaos og orden og balanse i det endelige uttrykket, kan enkelte av arbeidene oppfattes som melankolske i sitt noe grumsete uttrykk, , men luftige i enkeltstrøk. De kan minne om farge som løses opp i vann.

 

I mine arbeider bruker jeg forskjellige materialer. Akrylmaling brukes lag på lag med innslag av blyant, kull og pastellkritt på upreparert lerret, glass eller pleksiglass.

Lars Eltons beskrivelse, mai 2017

 

Blått regnes som en” kald” farge. Slik er det ikke i Marianne Haraldsens malerier. De preges av lys, luft, og varme farger også i det blå. De varme fargene kontrasteres gjerne mot den sære Payne´s grey, som hun synes oppfører seg komplementært sammen med en del andre farger. Den lettheten hun tryller fram på sine lerreter har en innbydende dynamikk som inviterer

tilskuerne inn i bildene. Der møter vi –nå for tiden- baller og kuler som sveverrundt i et udefinerbart rom. De dytter borti hverandre, ligger oppå hverandre og sjongleres i en runddans der komposisjonen balanseres med de virkemidler som er til stede.

Marianne Haraldsen er en aktiv maler i den betydning at hun gjerne lar lerretet ligge på gulvet mens hun går rundt det og angriper motivet fra alle kanter. Dette gjør hun fordi hun liker perspektivet når hun ser ting ovenfra. Derfor er det også mulig å snu bildene hennes rundt. De svevende motivene har sjelden et tyngdepunkt som tvinger komposisjonen inn i en fastlagt opp og ned løsning. Hun jobber med akrylmaling som hun gjerne blander med pastellkritt og kull. Dette gir maleriene et lett og luftig preg der gjennomskinnelige farger legges lag på

lag.

Å få slike malerier til å komme forbi det opplagte er en krevende kunst. I de beste bildene får

hun alt til å stemme. De har en flytende energi, en balansert eleganse der konflikt og kontrast

går hånd i hånd med ro og harmoni.

Lars Elton er kritiker, frilandsjournalist og redaktør. Han er kunst- og arkitekturkritiker i Dagsavisen, han har vært anmelder i VG i en årrekke og skriver om kunst- og kulturrelaterte emner i et bredt utvalg publikasjoner.